Antall år vi tilbringer i en stilling før vi bytter jobbeite blir stadig kortere. Spesielt er det nyutdannede i startfasen av sin karriere som hyppigst skifter jobb. Hvorfor bytter dagens unge arbeidstakere så ofte arbeidsgivere og hva er fordelene og ulempene med slik jobbhopping?
Fremvekst av jobbhopping
Til tross for at rekrutteringsmedarbeidere ofte er skeptiske til å ansette personer som bytter oftere jobb enn de skifter dekk på bilen, blir systematisk jobbskifting stadig vanligere. Ifølge karriereundersøkelser ønsker over 40 % av arbeidstakere i 40-årene å bli i sin nåværende stilling i ti år eller lenger. Blant de under 30 år er det kun 11% som ønsker det samme. Disse tallene tyder på at jobbhopping er i ferd med å bli et mye mindre stigmatisert fenomen blant unge arbeidstakere. Jobbhoppingstrenden har gjort at antallet selskaper nyutdannede jobber for i løpet av sine fem første år i arbeidslivet har i snitt doblet seg siden 90-tallet. En slik systematisk jobbrotasjon viser at unge arbeidstakere i dag har en annen tilnærming til karrierebygging enn sine forgjengere. En arbeidsfortid preget av jobbhopping kan ha både positive og negative konsekvenser for jobbsøkere.
Hva er fordelene med jobbhopping?
Selv om det trolig er mange som bytter jobb for å få en lønnsøkning, er dette kun én av flere fordeler ved jobbhopping. For dagens unge kan det å gå fra stilling til stilling være en bevisst strategi for å bygge ens karriere. Selv om man bytter til en lignende jobb i et annet selskap, er som oftest ingen stillinger helt like. Dette betyr at man vil utføre noe forskjellige arbeidsoppgaver og utfylle ulike roller i ulike selskaper. Dette kan gi arbeidstakeren en bredere kompetanse en man får dersom man blir i den samme stilingen over lengre tid. Foregår jobbhoppingen innenfor en enkelt bransje vil man dermed kunne tilegne seg en unik akkumulert kunnskap som få andre kandidater kan vise til.
I tillegg til økt arbeidserfaring kan jobbhopping bidra til et utvidet nettverk. Ved å jobbe i ulike selskaper blir man kjent med mange nye mennesker. Man lærer å tilpasse seg nye miljøer og blir kjent med forskjellige lederstiler. Ikke bare kan dette gi deg bedre mellommenneskelige ferdigheter og gjøre deg omstillingsdyktig, men kan også bidra til å skape fremtidige arbeidsmuligheter. Et stort nettverk, uavhengig av hvilken bransje man arbeider i, utgjør en stor ressurs. Å stifte forhold og bekjentskap med nye kollegaer og ledere gjør at man senere kan søke råd og hjelp hos mennesker man eller ikke ville hatt kjennskap til. Ikke minst kan et slikt nettverk potensielt utnyttes i samarbeidsprosjekter på tvers av selskaper samt brukes som referanser i senere jobbsøking.
Hva er ulempene med å bytte jobb ofte?
Selv om det finnes fordeler ved jobbhopping, er det også åpenbare ulemper. Å kun tilbringe ett år eller to i en stilling før man finner en ny jobb kan skape et inntrykk av arbeidstakeren som utålmodig eller opportunistisk. Jo oftere man bytter jobb, jo mer skeptisk kan arbeidsgivere være til å ansette deg. Avhengig av stillingen kan man være betenkelig med å investere i en person som trolig forsvinner etter en kort stund. Ikke minst kan jobbskifting gi et negativt bilde av deg, ikke bare som ansatt, men som person. Arbeidsgiveren kan få inntrykk at man er illojal mot selskapet man forlater samt at man kun bytter jobb av økonomiske grunner. Stadig bytting av jobb kan også bidra til at man blir sett på som umoden og at man er usikker på hvilken vei man skal ta i arbeidslivet. En slik personlig «vingling» kan bli sett på som negativt dersom man ikke har tydelige og gode argumenter for jobbhoppingen.
Hva er en god grunn for bytte jobb?
For å unngå å skape et negativt bilde av seg selv er det viktig at man har konkrete og fornuftige svar på hvorfor man skiftet jobb, gjerne for hver enkel stilling. Disse svarene bør helst knyttes opp til noe mer enn kun økonomisk gevinst. Kanskje man sluttet i den foregående jobben fordi man fikk tilbud om en ny stilling med mer ansvar, eller fordi man vokste ut av sin tidligere stilling? Dersom man byttet jobb fordi ens arbeidsoppgaver eller selskapets overordnede kultur endret seg, er også dette rimelige grunner for et jobbskifte. For å svare godt på hvorfor man forlot stillingen kan det være lurt å legge fokuset hva som gjør den nye stillingen spennende og utfordrende fremfor å snakke om de negative sidene ved jobben og selskapet man forlater.
Uavhengige av årsakene man har til å skifte jobb, viser undersøkelser at jobbhopping blant unge har blitt normen nærmere enn unntaket. Der tidligere generasjoner var opptatt av å vise lojalitet til sin arbeidsgiver, er dagens unge mer jobbrastløse. Dersom selskaper ønsker å tiltrekke og beholde dagens unge jobbtalenter, må de tilpasse seg til denne nye generasjonen med arbeidstakere.