Myter og Sannheter om bemanningsbransen

Myter og sannheter om bemanningsbransjen

Skrevet av av Even Hagelien, NHO (Publisert i Bemanningsnytt nr1/2017 - last ned nyhetsbrevet her)

Bemanningsbransjen angripes stadig oftere. Det etterlyses strengere regulering. Dette er feil medisin til feil pasient. Mange av angrepene som rettes mot bransjen er urimelige og basert på myter.

Bemanningsbransjen er blant arbeidslivets mest gjennomregulerte. Hovedregelen er at kunder bare kan leie inn medarbeidere fra bransjen hvis de har et midlertidig behov, og dermed også kunne ansatt folk midlertidig. For kunder som har tariffavtale kan det gjøres unntak fra denne snevre innleiebestemmelsen etter avtale med en fagforening. Som følge av vikarbyrådirektivet ble det fra 2013 innført et såkalt likebehandlingsprinsipp for utleide medarbeidere. Det innebærer at de har rett til de samme lønns- og arbeidsforholdene som de ville hatt om de i stedet hadde vært ansatt direkte i innleiebedriften.

For mange er bemanningsbransjen en inngangsport til arbeidslivet. Gjennomsnittlig tid man er ansatt i bransjen er fire måneder. Før jobben i bemanningsbransjen er de fleste arbeidsledige eller studenter. Et stort flertall av dem som slutter går til ny jobb.

La oss se på de vanligste mytene.

1) Bemanningsbransjen er stor og utfordrer den norske modellen 
Bransjen utgjør i overkant av én prosent av samtlige årsverk. Slik har det vært siden 2004. Bransjen er et supplement til det norske arbeidslivet, og er ikke i nærheten av å undergrave hovedregelen om faste stillinger direkte i bedrift. Når bransjen innen enkelte områder som bygg, har hatt større vekst enn andre steder, har det sammenheng med mangel på arbeidskraft i Norge. Bemanningsbransjen har vært flinke til å finne kvalifisert arbeidskraft landet trenger i andre EU-land.

2) Det er kraftig vekst i bemanningsbransjen 
Siden 2013 har bransjen opplevd nedgang. Sist bemanningsbransjen hadde vekst var i 2012. Når det i enkelte statistikker ser ut som det er vekst, er det fordi organisasjonsgraden har økt. Dermed har man mulighet til å samle data fra et bredere tilfang av bedrifter.

3) Bransjen preges av øst-europeiske bygningsarbeidere
Kun en firedel av bransjens aktivitet knytter seg til bygg- og anleggsindustrien. Flertallet av dem som arbeider i bransjen er norske. Bransjen er blant annet viktig arbeidsgiver for deltidsarbeidende studenter.

Vi vet at for 40 prosent av de ansatte ville alternativet vært arbeidsledighet.

4) Kontraktene bransjen er ulovlige
Faste ansettelser uten rett til garantilønn mellom oppdrag i bemanningsbransjen er det vanlige. Dette har sammenheng med hovedregelen om at man bare kan leie inn personell fra bemanningsbransjen hvis man har et midlertidig behov. Dette innebærer ustabil tilgang på oppdrag ettersom bemanningsbransjen bemanner etterspørselstopper i arbeidslivet. Oppmykningen i reglene om midlertidige ansettelser, hvor det ikke samtidig ble åpnet for parallell regulering av innleie, forsterker den ustabile tilgangen til oppdrag. Denne kontrakten er etter NHOs syn lovlig og uproblematisk. Ved lovendringene i år 2000, hvor det ble åpnet for innleie fra bransjen på alle felt, ble det lagt til grunn at en vanlig og akseptert kontraktsform var fast ansettelse uten garantilønn. Dette ble også lagt til grunn i tariffavtale mellom daværende HSH (nå Virke) og Handel & Kontor fra samme år.

5) Uklar grense mellom bemanningsbedrifter og underentreprenører
Gjennom reguleringen av bemanningsbransjen i arbeidsmiljøloven er det ikke noen uklar grense mellom utleie av personell og entreprise/outsourcing. Bemanning betyr at personer som er ansatt i et bemanningsbyrå arbeider under kundens styring og kontroll. Bemanningsbedriftens rolle og ansvar er dermed bare å levere rett person. Ansvaret for resultatet av arbeidet har kunden selv. Påtar man seg ansvar for arbeidsresultatet er man ikke lenger et bemanningsbyrå men en underentreprenør. Da gjelder ikke reglene for bemanningsbransjen.

Er det behov for ytterligere regulering?
Problemer vi har skyldes normalt utilstrekkelig håndhevelse av eksisterende regler. Det er en dårlig idé å kompensere for mangelfull håndhevelse av et regelverk med ytterligere lovmessige begrensninger. Det rammer bare de seriøse bemanningsbedriftene som følger loven. Ved styrket håndhevelse av reglene og økt satsing på tilsyn, vil man se at dagens regelverk er tilstrekkelig, og at det på noen felt er for strengt.

Skrevet av av Even Hagelien, NHO (Publisert i Bemanningsnytt nr1/2017 - last ned nyhetsbrevet her)